I Lahore dømmer en mobb Samuel Arif for blasfemi før noen domstol får sjansen

Pakistans straffelov inneholder to paragrafer som, brukt sammen, kan gjøre en nabolagsklage til en sak med dødsstraff. Samuel Arif, en 26 år gammel kristen fra Lahore, har nå fått stifte bekjentskap med begge. Han sitter i varetekt siktet for blasfemi, en type lovbrudd der straffen etter lang lokal skikk gjerne kommer lenge før noe bevis.

To paragrafer, én anmeldelse

Saken er registrert som First Information Report (FIR) nr. 806/26. Den bygger på:

• Paragraf 295-C i Pakistans straffelov, som fastsetter obligatorisk dødsstraff for nedsettende uttalelser om profeten Muhammed;
• Paragraf 298-A, som omfatter uttalelser mot hellige personer og profetens følgesvenner.

Anmelderen er Muhammad Umair Alam Khan, som bor i boligområdet. Hans versjon er som følger: Arif stanset Khans to mindreårige døtre inne i boligområdet og brukte nedsettende religiøst språk overfor dem. Han fortalte dem at profeten hadde besøkt ham i en drøm og pålagt ham å gifte seg med jentene. Deretter forsøkte han å smøre et uidentifisert stoff i ansiktene deres.

Rettferdighet med ekspresslevering

Nabolagets versjon av en rettferdig rettergang gikk raskere enn noen domstol kunne. Da anklagen hadde spredt seg, stilte beboere Arif opp mot veggen på et treningssenter i boligområdet og banket ham kraftig opp. Politiet lot folkemengden stå for den innledende høringen og tok deretter den mistenkte i forvaring.

Gamle gater, gamle venner

Stedet var kjent terreng for Arif. Han hadde tilbrakt mer enn ti år av livet sitt i Blokk A i Punjab University Staff Colony. Familien hadde bolig der gjennom hans avdøde far, Arif Masih, som arbeidet som renholder ved universitetet. Etter at Masih døde, flyttet familien til Saint Mary's Colony i Gulberg. Arif fortsatte å komme tilbake til det gamle nabolaget for å treffe venner.

Feideforklaringen

Arifs familie avviser samtlige anklager. De sier han er uskyldig, og at anmeldelsen springer ut av personlig fiendskap. Den forklaringen vil ikke overraske noen som følger slike saker. Menneskerettighetsforkjempere har lenge påpekt at en blasfemianklage i Pakistan er en usedvanlig effektiv måte å vinne en privat krangel på, fordi den setter den anklagede og hans slektninger i umiddelbar fysisk fare.

Arif har i det minste advokater. HARDS Pakistan (Human Assistance & Development Services), en frivillig organisasjon, gir familien juridisk bistand. Advokatene Kashif Alexander Rajput og Nadia Hameed er oppnevnt til å føre forsvaret hans i retten.

Human Rights Focus Pakistan (HRFP) og andre påvirkningsgrupper har bedt provinsmyndighetene om noe som burde være en selvfølge: en rettferdig, åpen og upartisk etterforskning. Kravlisten deres leser som første kapittel i en lærebok i juss:

• rettssikkerhet;
• rettslig beskyttelse av den anklagede, vitner og familiemedlemmer;
• ansvarliggjøring av alle som tar loven i egne hender.

Lokale menneskerettighetsaktivister og det kristne samfunnet sier de nok en gang er urolige. De ser saken som et nytt bevis på at blasfemilovgivningen fortsatt fungerer som et redskap for å gjøre opp private regnskap. Arif sitter fortsatt i varetekt. Hans kristne trosfeller ber for familien hans og for rettferdighet. De venter også på en grundig og upartisk etterforskning som bringer sannheten for dagen – en slutt som fortsatt er noe av en samlerobjekt i saker av dette slaget.