Dødsdom først, bevissjekk etterpå: Dommere i Lahore setter spørsmålstegn ved Facebook-bevisene mot Junaid Hafeez

• Junaid Hafeez, en tidligere universitetslærer, har vært dødsdømt siden 2019 for Facebook-innhold han angivelig skal ha publisert
• I Pakistan har blasfemianklager utløst lynsjinger, og en av advokatene som forsvarte Hafeez, ble skutt og drept

Pakistans rettsvesen nådde en milepæl tirsdag. En domstol spurte påtalemyndigheten om de digitale bevisene bak en dødsdom faktisk kan tillates. Saken gjelder anken til Junaid Hafeez, en tidligere universitetslærer som ble dømt for blasfemi i 2019. Anken ble inngitt i 2020, og målt etter det makelige tempoet i denne sagaen fortjener ventetiden knapt ordet forsinkelse.

Å henge en mann for en Facebook-side kunne tenkes å kreve én grunnleggende kontroll: Er siden virkelig hans? Kanskje burde det skje før domsavsigelsen, ikke flere år etterpå. Men i en sak som denne regnes enhver fremgang som en triumf for effektiviteten.

En lov som ikke kjenner nåde

Pakistans blasfemilover omfatter et bredt spekter av handlinger som anses som krenkende overfor religionen. Den som blir funnet skyldig i å fornærme profeten Muhammed (fvmh), idømmes dødsstraff, og dommerne har ikke noe skjønn. Staten har aldri gjennomført en henrettelse for blasfemi, men det har sjelden vært nødvendig. Anklager alene har vært nok til å utløse lynsjinger. Mistenkte, advokatene deres og andre som er involvert i sakene, har blitt utsatt for trusler og vold. Menneskerettighetsorganisasjoner sier at dette klimaet gjør det vanskelig for tiltalte i det hele tatt å finne en advokat, og enda vanskeligere å få en rettferdig rettergang.

Fra forelesningssalen i Multan til enecelle

Hafeez var gjesteforeleser ved Bahauddin Zakariya-universitetet i Multan da politiet arresterte ham i mars 2013 for innhold som skal ha dukket opp på Facebook. Rettssaken startet året etter, og sikkerhetsrisikoen var så alvorlig at den ble holdt inne i et fengsel. I 2014 ble Rashid Rehman, en av advokatene hans, skutt og drept av væpnede menn. Rehman hadde mottatt trusler fordi han hadde sagt ja til å forsvare ham.

Etter den ene utsettelsen etter den andre dømte en domstol i Multan Hafeez til døden i desember 2019. Anken ble inngitt i 2020. I 2021 ble den, etter forsvarets ønske, overført fra høyesterettens avdeling i Multan til hovedsetet i Lahore. Ifølge Human Rights Watch har Hafeez sittet isolert siden juni 2014.

En oppgave til påtalemyndigheten

Tirsdag sendte to dommere ved Lahore High Court formelle varsler til partene. De sa at påtalemyndigheten ville måtte argumentere for hvorfor elektroniske bevis skal tillates, inkludert en Facebook-side som tilskrives Hafeez. Forsvarsadvokat Asad Jamal sa at retten også påla påtalemyndigheten å overbevise den om at de digitale bevisene er ekte. Retten tok ikke stilling til bevisene eller til domfellelsen.

Jeg mener det ble gjort betydelige fremskritt i dag. Retten tok opp saken, den ble ropt opp, og i tillegg tok retten opp de sentrale punktene som påtalemyndigheten må svare på. Retten påla dem å overbevise dommerne når det gjelder ankegrunnene i Junaid Hafeez’ anke.— Asad Jamal til Arab News

Jamal fortsatte: «Retten sa uttrykkelig at påtalemyndigheten må overbevise retten om at de digitale bevisene, eller bevisene fra sosiale medier, er ekte.»

Neste rettsmøte er allerede blitt utsatt, slik denne saken ville fått hvem som helst til å forvente. Dommerne hadde vurdert å fortsette 7. oktober. De landet på 10. oktober etter at klagerens advokat ba om mer tid til forberedelser.

«Jeg håper det vil bli fattet en avgjørelse i denne anken svært snart», sa Jamal.