Pakistan: Mobben feller dom raskere enn høyesterett

En WhatsApp-video, en fredagsbønn, en brann

Om kvelden 8. oktober i Gharial Kalan, en landsby med rundt 5000 innbyggere i distriktet Sheikhupura i Punjab, pågrep politiet en 40 år gammel kristen farmasøyt og trebarnsfar som var anklaget for å ha delt en blasfemisk video på WhatsApp, og flyttet ham til et trygt sted. Dagen etter, etter fredagsbønnen, brøt en folkemengde seg inn i apoteket hans, satte fyr på det og brente deretter huset hans. En provinspolitiker sier at mobben deretter satte kursen mot kirken før politiet stanset den. Alt fra et dusin til over 35 kristne familier flyktet, avhengig av kilden. Politiets talsperson sa til BBC Urdu at meldingene om familier som forlot landsbyen, «ikke stemmer».

En student husker at faren hennes kom stormende inn midt under et måltid: Ta med det viktigste og dra, før folkemengden tar dere på veien. I gaten hennes er åtte av ti hjem muslimske, og en muslimsk nabo tilbød seg å ta imot familien. Politiet opprettet to saker. Den første, mot farmasøyten, omfatter paragraf 295-C og dødsstraffen den åpner for, ifølge Voicepk, selv om Punjabs minister for minoriteter bare nevnte mindre alvorlige lovbrudd overfor BBC Urdu. Den andre retter seg mot mobben i henhold til antiterrorloven: fem pågripelser ifølge politiet, over 15 ifølge en kristen politiker. En polititjenestemann sa til UCA News at saken ble «overdrevet» av youtubere, og opplyste at landsbyboerne var villige til å undertegne en garantierklæring om at de kristne ikke skulle lide overlast. Mobbforsikring på punjabsk vis.

«Ingen anklage kan rettferdiggjøre mobbvold, ildspåsettelse, trusler eller kollektiv avstraffelse.»— Naveed Walter, leder for Human Rights Focus Pakistan, 11. oktober

Tretten utsettelser, én løkke

Rettsvesenet bruker lengre tid. I 2010 anklaget en mann fra Talagang to kristne brødre, Qaiser og Amoon Ayub, for å drive en blogg som fornærmet Profeten; politiet brukte ti måneder på å registrere saken. Begge ble dømt til døden i 2018, en dom som ble stadfestet av Lahore High Court i 2022. Anken deres til høyesterett ble satt opp tretten ganger og utsatt tretten ganger før den ble behandlet 6. juli. Den 7. oktober frikjente et dommerpanel ledet av høyesterettsjustitiarius Yahya Afridi Amoon (46), med henvisning til at slektninger ofte har telefonabonnementer og leiekontrakter i hverandres navn. Panelet opprettholdt dødsdommen mot Qaiser (49), som nettstedets domene var registrert på. Seksten år etter anmeldelsen har retten valgt en mellomløsning. Utenfor stilte ifølge Morning Star News en advokat, som familiene til andre tiltalte omtaler som lederen av en «blasfemi-forretningsgruppe», opp med blomsterkranser ved siden av anmelderen. Brødrenes advokater ber om en ny vurdering av saken.

Myndighetspersoner fortalte selv en senatskomité i juli at de fleste av de 333 blasfemisakene som var registrert i løpet av fem år, var oppdiktet, ofte for å gjøre opp personlige regnskap. I Punjab var 56 % av dem som ble anklaget for å fornærme Profeten, muslimer; likevel, sa en presbyteriansk prest til UCA News, er det bare kristne nabolag som blir angrepet. Antallet nye saker hadde falt til 13 i år per august, ifølge Pakistans menneskerettighetskommisjon, sitert av UCA News. Årvåkenheten har ikke avtatt: I Rahim Yar Khan 4. oktober satt en politibetjent på patrulje og så en video på telefonen sin, og anmeldte deretter en fruktselger som var blitt vlogger, og som angivelig hadde vist manglende respekt for Profetens følgesvenner da han fortalte om en religiøs krangel med eieren av en mobilbutikk. I 2025 telte biskopenes kommisjon for rettferdighet og fred åtte kristne tiltalt for blasfemi og åtte frikjent, i et land som politikere og geistlige gjerne kaller «et land for muslimer, av muslimer».

For ung til å gifte seg, gammel nok til å konvertere

I Sindh ble to hinduiske søstre på 13 og 14 år angivelig bortført 29. august nær hjemmet sitt i Tando Allahyar, tvunget til å konvertere til islam og giftet bort til langt eldre menn. Politiet registrerte saken 6. oktober, etter uker med press fra lokalsamfunnets ledere. Jentene ble funnet i september og ba tre ganger om å få reise hjem; tingrettsdommeren sendte dem i stedet til et krisesenter for kvinner. Den 19. oktober sendte Sindh High Court dem tilbake til foreldrene. Advokaten deres sier at han representerer flere andre hinduiske familier i samme situasjon.

Den 6. oktober, under et sidearrangement til FNs menneskerettighetsråd i Genève, oppfordret tre av FNs spesialrapportører Pakistan til å beskytte jenter mot bortføring, tvangskonvertering og barneekteskap. Nicolas Levrat advarte om at nye lover ikke vil gjøre slutt på straffriheten; Reem Alsalem viste til Punjabs lov fra 2026 som hever ekteskapsalderen til 18 år, men uttrykte bekymring for ujevn håndheving og press på familier for å få dem til å trekke anmeldelser. De drøftet saken om en 13 år gammel kristen jente som forsvant i juli 2025 og senere fortalte en domstol at hun frivillig hadde konvertert og giftet seg med sin angivelige kidnapper, en mann på 30.

«Vi vet ikke hvor de holder henne.»— Jentas mor, i en video som ble vist i Genève

I juli påpekte Europaparlamentet at kristne jenter står for nesten en fjerdedel av tvangskonverteringene gjennom ekteskap. For ung til å gifte seg etter Punjabs nye lov er en 13-åring likevel, i møte med en dommer, gammel nok til å ha valgt fritt.

Khawarij, made in India, med ly i Kabul

På den andre fronten er ordbruken teologisk. Den 8. oktober i Karak i Khyber Pakhtunkhwa drepte bevæpnede menn politistasjonssjef Daud Khan og vakten hans Farhad; lokale medier la skylden på «khwarij», navnet på kjettere fra 600-tallet som staten nå bruker om det pakistanske Taliban. Den 10. oktober i Kurram opplyste hæren at den hadde stanset en infiltrasjon fra Afghanistan og drept 12 «khwarij og afghanske Taliban-folk», mot tapet av én soldat, Naib Subedar Hidayat Aman (40). Den samme uttalelsen omtalte dem som «indisk-sponset»: kjettere, indiske agenter og afghanske protesjeer på én gang. President Asif Ali Zardari advarte Kabul mot å forveksle Pakistans tilbakeholdenhet med svakhet, og nye sammenstøt brøt ut 17. oktober. Kabul benekter å gi ly til det pakistanske Taliban og kaller Pakistans sikkerhetsproblemer i stor grad interne. Ifølge Pakistan Institute for Conflict and Security Studies ble det registrert 225 angrep i september, det høyeste antallet på tolv år.

Pakistan har aldri hengt noen for blasfemi. Høyesterett er for treg, og mobben venter ikke.