Fører krig mot Gud – bevæpnet med steiner

Krig mot Gud – med knuste ruter

I Den islamske republikk har de alvorligste forbrytelsene de mest storslåtte navnene. «Krig mot Gud» og «korrupsjon på jorden» kan straffes med døden, og Irans dommere deler dem ut med rund hånd. Sasan Azadvar Jonaqani, en 21 år gammel karatemester, ble hengt 30. april for handlinger som å angivelig ha knust vinduene på en politibuss med steiner og en batong. Amir Hossein Hatami (18) ble henrettet 84 dager etter at han ble pågrepet, for å ha brutt seg inn på en Basij-base, kastet stein og satt fyr på to motorsykler. Han var ikke anklaget for å ha drept eller skadet noen.

Av de 29 demonstrantene som ble henrettet mellom 18. mars og slutten av august, var 16 ikke engang anklaget for å ha drept noen, ifølge Human Rights Watch og Boroumand Center. Irans riksadvokat hadde slått an tonen i januar: Alle opprørerne, uansett hva de har gjort, fører krig mot Gud. Den allmektiges frontlinje går nå, kan det se ut til, gjennom bussvinduer.

«For Guds skyld, ikke henrettelse»

Bevisene består hovedsakelig av tilståelser innhentet uten advokat og, ifølge de tiltalte, under tortur: juling, elektriske støt, falske henrettelser og trusler om voldtekt av dem selv eller deres pårørende. Da Saleh Mohammadi, en 19 år gammel brytemester dømt for å ha drept et medlem av sikkerhetsstyrkene, trakk tilbake tilståelsen sin i retten, avviste dommerne påstanden hans fordi det ikke var synlige tegn på tortur på ham. Han ble hengt rundt fem uker etter pågripelsen. Statlig fjernsyn sender tilståelsene. I en av dem forteller en forhørsleder 18 år gamle Shervin Bagherian at han er siktet for å føre krig mot Gud. Den unge mannen spør hva det betyr. Svaret: henrettelse.

«For Guds skyld, ikke henrettelse. Herre, jeg gjorde en feil.»— Shervin Bagherian (18), i en tilståelsesvideo sendt på iransk statlig TV

I saken fra Shohada-plassen i Isfahan ble ti av seksten tiltalte dømt til døden i august, uten at noen av dem var siktet for drap. Blant dem er Taraneh Rahimi (20). En advokat i saken har levert en klage om tvungne tilståelser, juling og seksuelle overgrep mot henne og tvillingsøsteren hennes.

Offentlige hengninger – og et hjerteinfarkt

For å sikre at budskapet når frem, blir noen henrettelser iscenesatt offentlig. 28. juli ble Abolfazl Sepahi og Amir Hossein Safari hengt på Alikhani-plassen i Isfahan, der fire medlemmer av sikkerhetsstyrkene skal ha blitt drept i januar. Abolfazls fetter, Alireza Sepahi, skulle etter planen henges sammen med dem, men fikk hjerteinfarkt i galgen. Han ble kjørt til sykehus og deretter sendt tilbake til fengselet, der han fortsatt står i overhengende fare. I Den islamske republikk gir det å overleve sin egen henrettelse en utsettelse, ikke benådning. Andre familier får ingen forvarsel i det hele tatt: Noen demonstranter er blitt henrettet i det skjulte, uten et siste besøk.

Alle er spioner

Når krig mot Gud ikke strekker til, finnes det spionasje. En lov fra 2025 som skjerpet straffene for samarbeid med Israel og fiendtlige stater, gjorde slikt samarbeid til en forbrytelse som kan straffes med døden, og kortet ned ankefristen fra 20 til 10 dager. Minst åtte henrettede demonstranter ble dømt etter denne loven, uten bevis for noen form for spionasje, ifølge menneskerettighetsorganisasjoner. 19. september hengte Iran Hossein Pedaran, som var anklaget for å ha gitt Mossad opplysninger om rakettanlegg i Isfahan, etter en rettssak for lukkede dører i en revolusjonsdomstol. Menneskerettighetsorganisasjoner har talt opp minst et dusin slike henrettelser siden krigen i juni 2025. Den offisielle retorikken fremstiller demonstrantene som fotsoldater i et amerikansk-israelsk kupp. I Iran er en demonstrant en terrorist, en Mossad-agent eller, for enkelhets skyld, begge deler.

Å si imot er også en forbrytelse: Statsadvokaten i Teheran har åpnet saker mot personer som har uttalt seg mot henrettelsene, og minst 19 advokater ble arrestert i måneden etter massakrene i januar. Man kan bli hengt for å demonstrere, straffeforfulgt for å si imot og arrestert for å forsvare de tiltalte.

Forbrytelser mot menneskeheten

17. september konkluderte en FN-granskingsmisjon med at slaget mot protestene som startet i desember 2025, utgjorde forbrytelser mot menneskeheten: massedrap, tortur, titusenvis av vilkårlige fengslinger og en landsomfattende internettstans på over fem måneder, den lengste som noen gang er registrert. Noen familier ble bedt om å betale for å få utlevert sine døde og presset til å undertegne erklæringer som beskrev dem som statens agenter. Over 70 personer, blant dem fem kvinner og tre gutter, står i overhengende fare for å bli henrettet. Den samme misjonen fant også rimelig grunn til å tro at USA har begått krigsforbrytelser, blant annet et angrep på en skole i Minab som drepte rundt 120 barn – så den kan vanskelig avfeies som et vestlig redskap.

Iran gjennomførte mellom 1639 og 2159 henrettelser i 2025, avhengig av opptellingen – det høyeste tallet siden slutten av 1980-tallet, da en fatwa fra Khomeini sendte tusenvis av politiske fanger i massegraver. Over 30 land, blant dem Frankrike, Storbritannia og Canada, har anklaget Teheran for å henrette demonstranter for å «kneble dissens».

«Det vi faktisk har i Iran, er vilkårlige henrettelser.»— Payam Akhavan, tidligere FN-aktor, august 2026

Den islamske republikk anklager demonstrantene sine for å føre krig mot Gud. Ut fra historikken å dømme er krigen regimets egen, ført mot landets ungdom, ett offentlig torg om gangen.