Iran beslaglegger ringene, lekene og klagene

Farlige lesere

Den 13. september gjennomførte etterretningsagenter razziaer i to bahaihjem i Yazd. I det ene hadde ti unge bahaier samlet seg for å lese bøker sammen. Agentene beslagla telefonene deres, i tillegg til vertens bærbare datamaskin og nettbrett, uten å oppgi noe rettslig grunnlag. I Den islamske republikken er en lesesirkel tilsynelatende en celle. Neste morgen i Shiraz stormet sikkerhetsstyrker hjemmene til Sarina Zaeri (20), Barbad Sepehri (21) og Arshia Jaberi (19) og førte alle tre til et ukjent sted, ifølge Iran International og menneskerettighetsorganisasjonen HRANA. Agentene ble værende i Sepehris hjem fra klokken 6 til 10 om morgenen. Zaeri har en luftveissykdom, og familien frykter for helsen hennes.

Klagene beslaglegges

Den 20. september ransaket agenter hjemmene til fem medlemmer av familien Zare i Shiraz, samt hjemmet til Pejman Zares kone, Nazanin Nikouseresht. De tok med seg elektroniske enheter, bahaibøker og -bilder, pass, gull og utenlandsk valuta – med diskriminerende kommentarer på kjøpet. De beslagla også dokumentene fra klagene Pejman Zare hadde inngitt etter sin forrige fengsling. Etter å ha beslaglagt klagene innkalte staten deretter klagerne: Fem familiemedlemmer ble beordret til å møte ved etterretningstjenestens interneringssenter i Shiraz den 23. september. Ingen begrunnelse ble gitt, ingen siktelse kjent.

Forbrytelsen: feil religion

Den 23. september ble det kjent at Romina Goli, en bahai fra Sari, var dømt til fem år, sju måneder og seksten dager i fengsel, pluss ti års tap av sosiale rettigheter. Fem av disse årene er straff for undervisnings- eller propagandavirksomhet som anses å være «i strid med eller forstyrrende for islams hellige lov». Resten gjelder propaganda mot regimet. Presisjonen ned til dagen er det eneste grundige i hele saken.

Bahaitroen oppsto i Persia på 1800-tallet. Likevel er dens tilhengere, i motsetning til kristne, jøder og zoroastriere, ikke beskyttet av artikkel 13 i Irans grunnlov. Den islamske republikken tolererer de gamle minoritetene og jakter på den yngste religionen Persia noen gang har frambrakt.

Spioner, naturligvis

Amnesty International sier at forfølgelsen har tiltatt siden 12-dagerskrigen med Israel i juni 2025, gjennom en statlig kampanje som falskt framstiller bahaier som israelske spioner og kollaboratører. Anklagen støtter seg på geografi: Troens verdenssenter og hellige steder ligger i Haifa og Akko. Hvorfor der? Fordi Persia forviste grunnleggeren i 1853, og osmanerne sendte ham videre til Akko i 1868 – åtti år før Israel ble opprettet. Teheran leverte med andre ord selv den påståtte spionen til den påståtte fienden, med åtti års forsprang.

Fengsel uten leger og uten siktelser

Per 25. september telte Baha'i International Community 69 bahaier som var internert eller fengslet på grunn av sin tro, 35 kvinner og 34 menn, i tillegg til minst 21 som soner under elektronisk overvåking eller er på midlertidig permisjon. Noen holdes av Revolusjonsgarden eller på ukjente steder, og det meldes om overgrep. Roya Sabet, som sitter i Adelabad-fengselet i Shiraz med alvorlige nakke- og ryggskader etter et fall, fikk oksygenmetningen i blodet redusert til 70 prosent i august. Hennes anmodninger om behandling utenfor fengselet er ikke blitt innvilget, og søknaden om å sone resten av den tiårige dommen under elektronisk overvåking er fortsatt ubesvart. I Isfahan har Sarir Moghen sittet nesten en måned på isolat, nektet telefonsamtaler og uten noen kjent siktelse.

Rettferdighet priset i menneskeliv

Å komme ut koster dyrt. Elham Khollas Ardestani (53) ble løslatt 19. september mot en kausjon på to milliarder toman, uten at noen siktelser er offentliggjort. Ifølge Padideh Sabeti, talsperson for Baha'i International Community, setter dommere noen ganger kausjonen til tilsvarende hundre års lønn for en gjennomsnittsborger, samtidig som diskrimineringen allerede hindrer bahaier i å tjene til livets opphold. Razziaene øker regningen ytterligere: Menneskerettighetsovervåkere melder at agenter bærer bort gull, elektronikk, arbeidsverktøy, giftering og barneleker. For den Paris-baserte journalisten Sajjad Khodakarami er det å beslaglegge et pars ringer eller et barns leker rent barbari.

Nå åpent for alle

Metoden sprer seg. Teheran har beordret beslag i eiendelene til over 400 personer i utlandet som regimet stempler som fiendens støttespillere, blant dem skuespillere, idrettsutøvere og journalister. På hjemmebane fikk Sadegh Saedinia, leder for en kafékjede, tolv års fengsel og inndragning av alt han eier for å ha skrevet innlegg om protester i Qom. For Khodakarami er et verktøy som først ble testet på bahaiene, nå i ferd med å bli rettet mot samfunnet som helhet: «økonomiseringen av undertrykkelsen».

Er det i det minste lønnsomt? Knapt. Den London-baserte analytikeren Arezoo Karimi kaller inntektene ubetydelige sammenlignet med Irans budsjettunderskudd, og påpeker at beslaglagt eiendom ofte auksjoneres bort under markedsverdi til politisk velforbundne. De forfulgte mister gifteringene sine. De velforbundne gjør et kupp.

Bahaiene var Irans prøvebenk. Resultatene foreligger, og produktet er nå tilgjengelig over hele landet.